Laagendalsposten har en god kronikk på lørdag hvor man
reflekterer over valgdeltagelsen i kommunevalget. Artikkelen er
generell, men jeg ønsker å trekke linjen til vår egen kommune. Den
tar for seg noen sammenligninger, den peker på antall kommuner osv.
Det er interessant å lese at i rike kraftkommuner er
valgdeltagelsen større enn i fattige. Hvorfor? Er det pengene som
gjør at deltagelsen er større eller er det politikerne i disse
kommunene som er dyktigere? Jeg stemmer i Kongsberg og reflekterer
allerede nå over hvorfor jeg vurderer ikke å stemme ved neste
kommunevalg.
Kongsberg kommune er styrt av administrasjonen og ikke
politikerne. Jeg stemmer på politiske partier og kandidater, men
får den samme administrasjonen uansett utfallet av
valget. Det er ikke administrasjonens skyld, men
med svake politikere uten visjonære holdninger og strategiske
evner, får vi den situasjonen vi har på Kongsberg med
administrasjonen som bestemmer utviklingen.
Vi
kan trekke en sammenligning med en stor bedrift. Tenk at jeg "eier
bedriften", velger et styre og en styreleder. Styret ansetter
daglig leder og jeg forventer at styre leder bedriften og sørger
for at administrasjonen gjennomfører den strategien styret legger
opp til. Er jeg som eier misfornøyd, bytter jeg
ut styret på generalforsamlingen.
Når
jeg som innbygger i kommunen velger politiske kandidater, gjør jeg
det som innbygger og "eier" av kommunen. Jeg er med på å velge et
kommunestyre som velger ordfører. Da har jeg forventninger at
kommunestyret skal styre kommunen. Om kommunen har lite eller mye
penger, er uten betydning. Det er rammebetingelsene kommunestyret
har. Mindre penger, jo tydeligere politisk styring.
Når
jeg opplever at kommunestyret i Kongsberg ikke har visjoner for
utviklingen av kommunen, mangler strategier og lar seg styre av
administrasjonen, ville jeg normalt ha bidratt til at nytt
kommunestyre blir valgt om fire år. Det er her min oppgitthet
oppstår.
Jeg
hadde mange samtaler med politikere under valget, både som
privatperson og som selvstendig næringsdrivende. Administrasjonen
la fram en kommuneplan i forrige periode som politikerne sa ja til
uten at den hverken i særlig grad er påvirket av politikere eller
tatt til inntekt hos politikere. Men stemte for eller i mot
administrasjonens forslag i kommunestyre - man vedtok den i stedet
for å påvirke den.
Jeg
har skrevet innlegg, holdt innlegg og synliggjort mange forhold jeg
mener kan bli bedre. På tomannshånd får jeg mange innrømmelser på
hva som kan gjøres bedre. Mange har formuleringer som tar seg godt
ut på trykk, men har liten verdi i praksis. Når
saker tas opp med politikere, delegeres de til administrasjonen
selv om det er strategiske saker.
Et
eksempel som går igjen mange steder er 40 000 innbyggere. I
flere politiske programmer står tallet nevnt som et mål - men
samtidig legger man opp til 200 boenheter pr år som mål for
utviklingen. Det er mange innbyggere og politikere som ikke har
fått med seg at det vil ta 20 - 25 år å oppfylle målsetningen
40 000 innbyggere. Det var vel ikke det perspektivet
næringslivet så for seg da tallet kom opp på ordførerens
industrikonferanse?
Når
jeg som innbygger og "eier av kommune" leser at ordfører jobber 60
- 70 timer i uka blir jeg motløs, trist og lei meg. Når har
kommunens øverste styreleder tid til å tenke strategisk utvikling
for kommunen? Og når har han tid til å rådføre seg med øvrig
styre
(les kommunestyre) om strategisk utvikling
overhode?