Kongstanken Næringshage har vært og er min "baby" - dette har vi brent for og dette har vi slåss for. Det er snart tre år siden vi hadde offisell åpning. Mye har skjedd i disse tre årene på godt og vondt - sånn er det for alle som etablerer seg med noe nytt. Nå er vi sunne og friske og lønnsomheten ser lovende ut for 2011 og framover. Vi satser for fullt videre og håper flere bedrifter ser nytten av å dele lokaler og kunnskap med de 16 bedriftene som er i Kongstanken Næringshage.

Kongstanken Næringshage har i tre år mottatt utviklingsmidler fra Buskerud Fylkeskommune. De opphører fra årsskiftet. I tillegg har næringshagen vært støttet med midler fra Volvo Aero Norge AS og Handelsbanken AS. PK Eiendom AS har bidratt betydelig med rimelig husleie og "litt romslig" felleskostnader.
Kongstanken AS har hatt det faglige ansvaret for innholdet i Kongstanken Næringshage, blant annet har gründerfrokost 8 - 10 ganger i året vært populært.

Vi er takknemlig for dette spleiselaget - det har skapt et miljø i Kongstanken Næringshage - og bygget en merkevare som mange nikker gjenkjennende til også utenfor regionen.

Fra årsskiftet faller alle tilskudd bort og vi skal klare oss på egen hånd - som privatfinansiert Næringshage.  Vi skal fortsette i merkevaren Kongstanken Næringshage's ånd. PK Eiendom AS har sagt ja til å ta ansvaret for alle praktiske formål og kostnader i 2012, og Kongstanken AS har sagt ja til det faglige ansvaret for innholdet i næringshagen neste år. 

Det å være lokalisert i Kongstanken Næringshage skal lønne seg. Her vil bedriften få "coaching" gjennom daglige samtaler med kolleger, oppfølging fra "mentorer" hvis det kan føre bedriften videre og råd og veiledning i alle faser av bedriftens virksomhet. 

Vi vet at det er enklere å penetrere markedet ved å vise til lokalisering i Kongstanken Næringshage, da er det allerede lønnsomt.

Vi skal bygge videre på den filosofien vi har lagt som grunnmur, vi har fått hjelp i startfasen og vi skal klare oss selv i fremtiden.

I årene fremover er det et ønske at Kongstanken Næringshage kan dele kunnskap med andre private miljøer i Kongsbergregionen. I Nore og Uvdal vokser det fram et spennende miljø, Vidda Ressurs.  Andre steder finnes det andre private miljøer vi ønsker å utvikle oss sammen med.

Alle bedriftene i Kongstanken Næringshage er samlet og omtalt på www.kongstanken.no. Der finner du kontaktinformasjon og beskrivelse av hver enkelt bedrift under fanen "Kontakt oss". Velkommen inn !

En stor takk til alle som har bidratt til at Kongstanken Næringshage har blitt et miljø for utvikling av ny næring ! Uten dere hadde vi ikke fått dette til.

"Innovasjon Norge er ikke spesielt godt utrustet for å håndtere denne typen entreprenørskap" sier Elisabeth Sørfjorddal Hauge i sin doktorgradsavhandling ved Handelshøyskolen BI om den norske metalgruppa Mayhem. At Mayhem er av de mestselgende norske band i utlandet, spiller ingen rolle i denne sammenheng. Mayhem er business så det holder, de skaper store verdier som kulturnæring. De skaper verdier i en kreativ næring.

"Lønnsomheten i kulturnæringen er lavere enn i norsk næringsliv ellers" heter det i en fersk rapport om Kulturnæringens betydning for norsk økonomi. Rapporten er en av flere bidrag til den nye handlingsplanen om kultur og kreative næringer Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet skal ha klar i løpet av 2012.

Næringsminister Trond Giske uttalte på Virke konferansen at kulturbransjene ikke må være så redd for å lage ting som har et kommersielt potensiale. For mange er opptatt av bare å hente såkalt kred fra kresne bransjefolk, noe bare de færreste kan leve av i det lange løp. Samtidig står vi overfor det faktum at mange kulturentreprenører drives av et kreativt begjær hvor de ikke bryr seg så mye om økonomiske modeller. Får de en idé, så gjør de det!

Norge ligger på bunn i Europa når det gjelder entreprenørskap innen kulturnæringer. I Europa, som nå opplever en krise i økonomien, er kreative næringer en av de viktigste satsningsområdene for å få fart i økonomien.

At Buskerud Fylkeskommune satser så mye på entreprenørskap i bred forstand innen kulturnæring, er prisverdig. det lover godt for økonomien i Buskerud i fremtiden. På Kongsberg, hvor teknologien gjennom mange år har påført oss en "behagelig" tilværelse, har man også satset på å utvikle kulturnæringen.
300 små bedrifter er registrert. Mange er allerede kommersialisert og tjener penger, mens andre er uten særlige økonomiske motiv.

Gjennom prosjektet "Kulturnæring i Kongsberg" skal vi strukturere opp en "ny næring", gjøre det enklere som kulturentreprenør å komme inn i faglig og kvalitativ god veiledning for å lykkes.

For de som ønsker å profesjonalisere seg og gjøre virksomheten kommersiell, har Buskerud Fylkeskommune og Kongsberg kommune i samarbeid utviklet et godt tilbud. Dette presenteres på Bop Business konferansen 23. november.

Laagendalsposten har en god kronikk på lørdag hvor man reflekterer over valgdeltagelsen i kommunevalget. Artikkelen er generell, men jeg ønsker å trekke linjen til vår egen kommune. Den tar for seg noen sammenligninger, den peker på antall kommuner osv. Det er interessant å lese at i rike kraftkommuner er valgdeltagelsen større enn i fattige. Hvorfor? Er det pengene som gjør at deltagelsen er større eller er det politikerne i disse kommunene som er dyktigere? Jeg stemmer i Kongsberg og reflekterer allerede nå over hvorfor jeg vurderer ikke å stemme ved neste kommunevalg.

Kongsberg kommune er styrt av administrasjonen og ikke politikerne. Jeg stemmer på politiske partier og kandidater, men får den samme administrasjonen uansett utfallet av valget.  Det er ikke administrasjonens skyld, men med svake politikere uten visjonære holdninger og strategiske evner, får vi den situasjonen vi har på Kongsberg med administrasjonen som bestemmer utviklingen.        

Vi kan trekke en sammenligning med en stor bedrift. Tenk at jeg "eier bedriften", velger et styre og en styreleder. Styret ansetter daglig leder og jeg forventer at styre leder bedriften og sørger for at administrasjonen gjennomfører den strategien styret legger opp til.  Er jeg som eier misfornøyd, bytter jeg ut styret på generalforsamlingen.

Når jeg som innbygger i kommunen velger politiske kandidater, gjør jeg det som innbygger og "eier" av kommunen. Jeg er med på å velge et kommunestyre som velger ordfører. Da har jeg forventninger at kommunestyret skal styre kommunen. Om kommunen har lite eller mye penger, er uten betydning. Det er rammebetingelsene kommunestyret har. Mindre penger, jo tydeligere politisk styring.  

Når jeg opplever at kommunestyret i Kongsberg ikke har visjoner for utviklingen av kommunen, mangler strategier og lar seg styre av administrasjonen, ville jeg normalt ha bidratt til at nytt kommunestyre blir valgt om fire år. Det er her min oppgitthet oppstår.

Jeg hadde mange samtaler med politikere under valget, både som privatperson og som selvstendig næringsdrivende. Administrasjonen la fram en kommuneplan i forrige periode som politikerne sa ja til uten at den hverken i særlig grad er påvirket av politikere eller tatt til inntekt hos politikere. Men stemte for eller i mot administrasjonens forslag i kommunestyre - man vedtok den i stedet for å påvirke den.

Jeg har skrevet innlegg, holdt innlegg og synliggjort mange forhold jeg mener kan bli bedre. På tomannshånd får jeg mange innrømmelser på hva som kan gjøres bedre. Mange har formuleringer som tar seg godt ut på trykk, men har liten verdi i praksis.   Når saker tas opp med politikere, delegeres de til administrasjonen selv om det er strategiske saker.

Et eksempel som går igjen mange steder er 40 000 innbyggere. I flere politiske programmer står tallet nevnt som et mål - men samtidig legger man opp til 200 boenheter pr år som mål for utviklingen. Det er mange innbyggere og politikere som ikke har fått med seg at det vil ta 20 - 25 år å oppfylle målsetningen 40 000 innbyggere. Det var vel ikke det perspektivet næringslivet så for seg da tallet kom opp på ordførerens industrikonferanse?

Når jeg som innbygger og "eier av kommune" leser at ordfører jobber 60 - 70 timer i uka blir jeg motløs, trist og lei meg. Når har kommunens øverste styreleder tid til å tenke strategisk utvikling for kommunen? Og når har han tid til å rådføre seg med øvrig styre
(les kommunestyre) om strategisk utvikling overhode?

Resultatet av valget i Kongsberg er klart, posisjoner og oppisjoner er ikke avklart. Men, sett fra næringslivets ståsted; er det så viktig hvem som sitter med ordførerkjede? Jeg mener det viktigste er politisk handlekraft bak posisjonen i kommunestyret og formannskapet.  

I en av nabokommunene, Drammen, oppnådde sittende ordfører en historisk oppslutning. Odd Myklebust i Drammens Tidende forklarer at Drammenserne valgte det trygge vinnerlaget framfor det usikre alternativet.

Resultatet av utviklingsarbeidet i Drammen utløser begeistring hos innbyggerne -de vil ha mer !

Nå tror jeg resultatet i Drammen ville stort sett blitt det samme med en ordfører fra Arbeiderpartiet. Det var tross alt de som startet snuoperasjon fra "Harrybyen" til hva byen fremstår som i dag. Det har vært et fellesprosjekt med bred politisk tilslutning hele veien.

Kan vi starte en positiv utvikling av Kongsberg ? Utgangspunktet er så mye bedre enn f.eks. Drammen, vi må bare gå i samme retning med samme mål.

En viktig ressurs i utviklingen av Kongsberg, er næringslivet utenfor Teknoligiparken. Dette representerer 10.000 arbeidsplasser, 2/3 av alle arbeidsplassene i byen

Hva kan næringslivet med alle disse arbeidsplassene på Kongsberg ønske seg de neste fire årene ?

• Vi ønsker oss et styringsdyktig politisk ledelse som tar initiativet til et felles strategisk løft for utvikling av byen !
• Vi ønsker oss et kommunstyre som i store trekk kan slutte opp om denne strategien
• Vi ønsker oss en organisering av utviklingsarbeidet etter modell fra andre kommuner. Kan nevne Strømmen, Drammen og en rekke andre som har lykkes. En tilpasset modell kan sikkert være bra, det viktigste er avklaring av mål, strategi og ansvar.
• Vi ønsker oss en politisk ledelse som tar initiativet til arbeidet og organiseringen av det, og ikke overlater jobben til diskusjoner i "samordnede fora" uten fokus på løsning
• Vi ønsker oss en handlekraftig politisk ledelse. Det er store ressurser i og utenfor Kongsberg som står klare til å ta fatt, investere og sørge for at byen blir attraktiv i løpet av 5 - 10 år. De venter på "grønt" lys - og de kommer når rammene fra kommunestyret er klare.

Det er mye snakk om utvikling av Kongsberg. Det ligger åpenbart en visjon til grunn om å vokse noe raskere enn vi gjør i dag. Vi snakker om 40.000 innbyggere som et mål for veksten.

Det innebærer 15.000 innbyggere som hovedsakelig må komme ved tilflytting?

Da trenger vi 5.000 nye boliger som skal tilbys innflytterne.

Vi trenger 6.000 nye arbeidsplasser.

Mange av arbeidsplassene vil komme i servicenæringene og tjenesteytende næringer som følge av økt innbyggertall.

NYE ARBEIDSPLASSER

Vi håper fokus etterhvert kommer over på små og mellomstore bedrifter i Kongsberg. Fra politisk hold, næringsforeningen og andre grupperinger i byen, har man solt seg i glansen fra de store industrilokomotivene i mange år.

Det er kanskje på tide at vi snur arket og ser hvor de samme menneskene og organisasjonene  kan gjøre innsats og bidra til vekst i arbeidplasser innen andre næringer. Kongsberg har gjennom mange år ligget langt etter i nyetableringer -klarer vi å snu den utviklingen ?

Det er flere viktige elementer som må spille sammen for å få den veksten vi ønsker. Boliger og næringsareal er utvilsomt høyt opp på listen av tiltak.

I tillegg må vi stimulere til vekst i næringslivet og etablering av nye bedrifter. Og kan hende gjøre oss attraktive for etablerte bedrifter å flytte hit.

Når nye politikere skal ta fatt på jobben med en utviklingsstrategi for Kongsberg, er vår anbefaling at mange steiner snus og nye muligheter for organisering av utviklingsarbeid i Kongsberg kan vurderes. Lar vi humla suse og ting forblir som det er, vil visjonen om 40.000 innbyggere forbli en drøm.

NÆRINGSUTVIKLING

Det er 9 ulike miljøer som jobber med næringsutvikling i Kongsberg - få eller ingen av disse samarbeider om konkrete oppgaver. Få eller ingen vet om hva den andre gjør eller besitter av kompetanse.

Det er ingen som har overordnet ansvar for at det blir resultater til nytte for Kongsbergsamfunnet. Vi jobber hvert med vårt.

Jeg stiller ofte spørsmålet - Hvem jobber vi for? Er det bedriftene/næringslivet vi jobber for? Jobber vi med bedriftsutvikling,  eller jobber vi med strategisk næringsutvikling ? Vi som utgjør næringslivet er usikre på svaret.